Flere unge tviler på forskeryrket

Samtidig som politikerne på Stortinget snakker om satsning på forskning og utvikling, opplever forskningsmiljøet en sviktende rekruttering fra de unge, og bare halvparten av unge forskere anbefale andre å ta fatt på en forskerkarriere. 

– Vi investerer tungt i forskning og høyere utdanning, fordi fremtidens utfordringer krever at vi tenker nytt og annerledes, sa leder i Finanskomiteen, Høyres Henrik Asheim, da statsbudsjettet ble vedtatt 3. desember i fjor. 

Norge er i omstilling og skal bli mindre avhengige av oljeinntekter, samtidig som vi finner nye og klimavennlige næringsveier.

– Samfunnet, både i Norge og internasjonalt, har uten tvil en enorm kunnskapsutfordring, blant annet for å nå bærekraftsmålene. Akademia har også en nøkkelrolle i å omstille norsk økonomi til en kunnskapsbasert økonomi, sier Magnus Aronsen.

Aronsen er tidligere leder og nåværende nestleder i Akademiet for yngre forskere, en møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere. Han har flere ganger tatt til orde for at det må tas grep for å sikre tilstrekkelig rekruttering til forskningen. Aronsen forsker på hjertesykdommer, og har fast stilling ved Universitetet i Oslo. 

– Internasjonalt sett har Norge en viktig rolle og forpliktelse i jobben med å bli et bærekraftig samfunn. Det skal mye forskning og store teknologiutviklinger til for å nå det målet, og flykter talentene fra akademia, har det store langsiktige konsekvenser, sier han. 

Selvfølgelig vil jeg anbefale å bli forsker!

Selvfølgelig vil jeg anbefale å bli forsker!

For stor usikkerhet

I en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere (AYF) fra 2018, går det frem at nesten halvparten av de spurte ikke anbefaler en karriere som forsker til unge i dag. Samtidig tyder tall fra Karrierebarometeret på at interessen for å bli forsker blant masterstudenter, har falt de siste årene.

Magnus Aronsen nøler ikke når han blir spurt om han selv ville anbefalt andre å følge samme karrierevei som ham. 

– Selvfølgelig vil jeg anbefale å bli forsker! I tillegg til at det er verdens beste og mest spennende jobb, får man muligheten til å jobbe for et bedre samfunn, sier han.

– Men jeg anbefaler alle som spør om å tenke seg nøye om, fordi det er så usikkert om man får jobb i akademia på sikt. Framtidsutsiktene er usikre, og mange opplever at arbeidsmengden er så belastende at det kan gå utover mulighetene til å ha et normalt familieliv, fortsetter han.

Denne bekymringen gjelder spesielt kvinner: I AYFs undersøkelse er det en klar tendens til at kvinner ikke vil anbefale yrket videre i samme grad som menn. Av de som svarer nei på spørsmålet om de vil anbefale unge i dag en forskerkarriere, svarer 29,7% av kvinnene nei, mens bare 17,5% av mennene svarer det samme.

– Det er klart at det å gå inn i en karriere som i begynnelsen ofte består av midlertidige stillinger, korte engasjementer og usikre arbeidsvilkår – gjerne helt opp i 40-årene, gjør antakelig at mange velger bort akademisk karriere. Bekymringen er også at usikre arbeidsforhold i en alder hvor det er naturlig å stifte familie kan spesielt ramme kvinner og gå utover likestilling i norsk forskning, sier Aronsen.

Store konsekvenser

Ordet forskning nevnes over 150 ganger i statsbudsjettet for 2019. Det er tydelig at forskning anses som et viktig fokusområde i forbindelse med Norges omstilling fra et oljesamfunn til et kunnskapsbasert samfunn. «Kunnskap, forskning og utvikling bidrar til et mer konkurransedyktig næringsliv og til å skape nye, vekstkraftige næringer», står det allerede på budsjettets andre side. Det vil med andre ord være et stort behov for forskere, både nå og i fremtiden.

Det er tydelig at norske forskere har en viktig jobb foran seg i årene som kommer – men hvordan er framtidsutsiktene? Vil rekrutteringen være god nok, eller har norsk forskning et imageproblem?

– Jeg vil ikke gå så langt og si at forskning har et imageproblem, men jeg tror vi har en vei å gå i det å vise fram bredden og alle de spennende sidene av det å være forsker i Norge. Vi trenger gode forskerforbilder for unge, også ville det nok hjulpet å gjøre karriereveiene mer attraktive og forutsigbare for spesielt unge forskere, avslutter Magnus Aronsen.

Gi forskere fast stilling